GHS/CLP-faremerking av kjemikalier

GHS står for det globale systemet for klassifisering og merking av kjemikalier. Det er FN sitt felles system som gjør at en advarsel om for eksempel brannfare ser lik ut over hele verden. CLP er EU sin forordning som innfører GHS i regelverket, og den gjelder også i Norge.

Resultatet er de hvite rutene satt på skrå, med rød ramme og et svart symbol, som du ser på spraybokser, malingsspann og kjemikaliedunker. De er ikke pynt: hvert symbol forteller en bestemt type fare. Skal du merke et kjemikalielager eller en transport, finner du aktuelle merker under GHS/CLP-skilt.

GHS har ni faresymboler (piktogrammer). Hvert av dem dekker en gruppe farer:

• Flamme: brannfarlig.
• Flamme over sirkel: oksiderende (gir næring til brann).
• Eksploderende bombe: eksplosjonsfarlig.
• Gassflaske: gass under trykk.
• Etsende: skader hud, øyne og metall.
• Dødninghode: akutt giftig.
• Utropstegn: irriterende eller helsefare ved lavere alvorlighet.
• Helsefare (kropp med stjerne): alvorlig langtidsvirkning, for eksempel kreftfare.
• Miljø (dødt tre og fisk): farlig for vannmiljøet.

En riktig CLP-merket beholder har mer enn bare et symbol. Etiketten skal som regel ha:

• Aktuelle faresymboler (piktogrammer).
• Et varselord: "Fare" for det alvorligste, "Advarsel" for mindre alvorlig.
• Faresetninger (H-setninger) som forklarer faren.
• Sikkerhetssetninger (P-setninger) om hvordan du beskytter deg.
• Navn på stoffet og hvem som har levert det.

Heller du et kjemikalie over i en ny beholder, må også den nye beholderen merkes. En umerket flaske med ukjent innhold er en av de vanligste kildene til uhell på lager og verksted.

Det er ikke bare hver enkelt beholder som skal merkes. Selve kjemikalielageret bør skiltes så folk vet hva som finnes der og hvilke regler som gjelder. Sett opp skilt ved inngangen til lageret som varsler om innholdet, og kombiner gjerne med forbudsskilt (for eksempel røyking forbudt) og påbudsskilt (for eksempel påbudt vernebriller).

Oppbevarer du stoffer som ikke tåler hverandre, må de holdes atskilt, og merkingen bør gjøre det tydelig hvor de ulike gruppene står. Tenk på at også brannvesenet skal kunne lese seg til hva som er der inne hvis det begynner å brenne.

Når kjemikalier skal transporteres, gjelder egne regler (ADR for veitransport), og merkingen er litt annerledes enn på arbeidsplassen: store rombeformede faresedler i farge på kolli og kjøretøy. Prinsippet er det samme, å varsle om faren, men formatene er tilpasset transport.

Skal du sende eller motta farlig gods, sjekk hvilke faresedler og merker som kreves for akkurat ditt stoff. Du finner transportrelatert merking under GHS/CLP- og transportskilt.

For hvert farlig kjemikalie skal det finnes et sikkerhetsdatablad (SDS). Det er et dokument på flere sider som forteller alt om stoffet: farer, førstehjelp, slokkemiddel, verneutstyr og hvordan det skal håndteres. Etiketten på beholderen er kortversjonen, sikkerhetsdatabladet er hele historien.

De to henger sammen: piktogrammene og H-setningene på etiketten skal stemme med klassifiseringen i databladet. Ha databladene lett tilgjengelig der kjemikaliene brukes, og bruk dem som grunnlag når du bestemmer hvilke skilt og merker du trenger.

Gå gjennom dette der dere håndterer kjemikalier:

• Er alle beholdere merket, også de dere har fylt om selv?
• Stemmer piktogrammene med sikkerhetsdatabladet?
• Er kjemikalielageret skiltet ved inngangen?
• Er uforenlige stoffer holdt atskilt og tydelig merket?
• Finnes sikkerhetsdatablad tilgjengelig for alle stoffer?

Trenger du et komplett merkesett til lageret, eller skilt i et bestemt format, kan du be om et tilbud.