Rørmerking: slik merker du rør riktig

Et umerket rør er en gåte. Er det varmt vann, damp, gass eller en farlig syre inni? Det er umulig å se utenpå. For den som skal vedlikeholde, koble om eller rykke ut ved en lekkasje, kan svaret være forskjellen på en trygg jobb og en alvorlig skade.

Rørmerking gjør at hvem som helst, også en ny servicetekniker eller brannvesenet, raskt forstår hva røret fører og hvilken vei det strømmer. Det er enkel og billig sikkerhet som forebygger feil. Skal du merke rør med farlig innhold, ser du også på GHS/CLP-merking.

I Norge har vi tradisjonelt brukt NS 813 for fargemerking av rør. Den internasjonale standarden ISO 20560 beskriver et helhetlig system for rørmerking med farge, tekst, faresymboler og strømningsretning. Begge har samme mål: at merkingen skal være enhetlig og lett å forstå.

Det viktigste for deg er å velge ett system og være konsekvent gjennom hele anlegget. Blander du standarder og fargebruk, mister merkingen verdien sin. Er du usikker på hvilken standard som gjelder for ditt anlegg, sjekk hva som er avtalt i prosjektet eller spør den prosjekterende.

Fargen forteller hva slags medium som er i røret. De vanligste gruppene er:

• Vann: ofte grønn.
• Damp: ofte rød eller sølv/grå, avhengig av standard.
• Luft: ofte blå.
• Gass: ofte gul.
• Syrer og baser (lut): ofte oransje/gul med faremerking.
• Brannvann/slokkemiddel: rød.

Eksakt fargevalg avhenger av hvilken standard du følger, så sjekk fargetabellen i den standarden anlegget bruker. Det viktige prinsippet er at samme medium alltid har samme farge i hele bygget.

Fargen sier hva, men ikke hvilken vei. Derfor skal rørmerkingen alltid vise strømningsretning med en pil. Den som skal stenge eller koble om, må vite hvilken vei mediet går for ikke å gjøre noe galt.

Går røret begge veier i ulike driftssituasjoner, kan du bruke dobbeltpil eller egen merking for hver tilstand. Pass på at pilen peker riktig vei der den henges opp. En pil som peker feil, er verre enn ingen pil, fordi den lurer folk.

Plasseringen avgjør om merkingen faktisk blir lest. Sett den der folk trenger informasjonen:

• Ved ventiler og kraner, slik at den som betjener vet hva som stenges.
• Ved gjennomføringer i vegg og dekke, der røret kommer inn eller ut av et rom.
• Ved sammenkoblinger og avgreninger.
• Med jevne mellomrom langs lange strekk, så du aldri må lete langt for å finne nærmeste merking.

Heng merkingen så den ses fra normal ståhøyde og fra den siden folk nærmer seg røret. Sitter et anlegg trangt, kan du trenge merking på flere sider.

Fører røret et farlig stoff, en syre, lut, brannfarlig gass eller liknende, holder det ikke med farge og pil. Da skal merkingen også vise GHS-faresymbolene (de hvite rutene med rød ramme og svart symbol) som forteller hva slags fare stoffet utgjør.

Slik kombinerer du tre opplysninger på samme merke: medium (farge og tekst), retning (pil) og fare (GHS-piktogram). Det gir den som jobber på røret alt hen trenger på ett blikk. Les mer i guiden om GHS/CLP-faremerking, og se aktuelle merker under GHS/CLP-skilt.

Lag en oversikt over alle rørtyper i anlegget og hvilket medium de fører. Velg standard, og sett opp en fargetabell alle kan forholde seg til. Merk så systematisk: ved ventiler, gjennomføringer og med jevne mellomrom, alltid med retningspil, og med GHS-symbol der mediet er farlig.

Trenger du merking i et bestemt format, eller et helt merkesett til et anlegg, kan vi lage det. Spesialdesign hjelper deg med rørmerking tilpasset akkurat ditt anlegg, eller du kan be om et tilbud.